Forlystelsens katedral: Det er aldri noen gang det passer så bra å skrive blogg som når man egentlig burde skrive andre ting. Istedenfor å le (se) / hate Adorno (selve inkarnasjonen på fenomenet "å gå rundt grøten". eller var det smørøyet?) gjør jeg som Ed Ruscha gjorde til Frieze. Jeg tenkte å skrive om hvilken film som har inspirert meg mest. Dette gjør jeg selv om jeg i utgangspunktet hater dette spørsmålet siden det a) er for mange bra filmer, og b) jeg husker aldri hvilke filmer jeg har sett. Hukommelse som en gullfisk eller noe. Selv om jeg ikke tror det stemmer tatt i betraktning av at de jo husker at de må spise og hvor maten kommer fra. Men dette er kanskje instinkter. Uansett vil jeg foreta en kjapp gjetting på at en mark har noe værre hukommelse, siden den alltid dør på asfalten når der regner fordi den er så dum å krype opp. Markekamikaze. Litt det samme som Elgekamikaze/tråkk. Uansett. Jeg stiller meg nå dette spørsmål selv om jeg hater det, fordi jeg hater å lese Adornos estetiske teori mer: Hvilke film har influert meg mest? (kunstpause. jeg kommer ikke på noen filmer.) Men hvis jeg måtte velge én så tror jeg kanskje jeg hadde valgt... (pause)...Kanskje dialogen i Pulp Fiction, eller A Bout de Souffle. Lange dialoger om ingenting er bra. Også liker jeg at filmer er delt opp i kapitler, og at det er et hav av narrativer. Selv om det ikke er noen konkret film. Snarere ingredienser. Men selvfølgelig burde jeg ha sagt Blue Velvet. Som er grunnen til at jeg i det hele tatt leser Adorno. Eller i det hele tatt noe annet. Som hadde vært grunn nok til å studere kunstkritikk. I blant er det enkle det beste. Og sirkelen er i grunn ond. Forsøk å finn den.

Usømmeligheter Jeg hadde latt det ligge en stund. Uten å ha noen videre forklaring på det enn akkurat det. At jeg hadde glemt det. På mange måter kan man si at jeg hadde lagt det på /i hylla. Ikke for alltid. Men for en stund. Det er jo bare sånn det er iblandt. Så da jeg åpnet Kjærstads nyeste bok "Jeg er brødrene Walker" kom alt innover meg igjen. Følelsene, stemningen, innlevelsen. Jeg hadde rett og slemt glemt hvor fint det er å lese. Virkelig lese. Usømmelig i bunn og grunn.

Akvarium på plass Ettersom Eskil bor i Hamar blir det en del reising frem og tilbake mellom Hamar og Brumunddal. Noen ganger opptil flere ganger daglig. Eksempelvis nå: Middag i Brumunddal i går kveld, også gikk turen ut på byen i Hamar. I dag skal vi spise middag i Hamar, mens vi skal se gullrekka i Brumunddal. Det er i slike stunder tanken om å gå til annskaffelse av innlandskortet kommer. Kortet som skaffer meg billigere buss. Men så var det det der med å gå snakket; To walk the talk. Noe jeg ikke er fullt så god til. Så mens tanken modner, i mangel på bøker, og ja, i mangel på nesten alt, siden turen fra Brumunddal til Hamar ble bestemt såpass brått i gårkveld, har jeg fiksa et akvarium til bloggen istedet. Og det er ikke så dårlig det heller.

Jeg befinner meg på en buss. Nærmere bestemt på strekningen Trondheim- Oslo. Akkurat hvor veit jeg ikke. Men vi har akkurat hatt pause. En temmelig klein opplevelse, ettersom alle bare satt i bussen og venta på at bussjåføren skulle spise opp kjøttkakene sine. Jeg skal av i Brumunddal og det er vel knappe to timer til. Med andre ord begynner jeg å få det travelt. Det er så mye jeg ikke har rukket å gjøre enda. (Nå så jeg akkurat ut av vinduet. Vi kjører visst inn på Vinstra busstasjon. Idyllisk lokalisert ved siden av Sødorp gjestgiverigård, med Country Pub og Disco. Alt har sitt sted. Alt har sin tid, tenker jeg og er glad jeg ikke vokste opp på Vinstra.) Det jeg har gjort hittil er å lese pensum; Tommy Olssons Knust. Det distraherer meg at det er en bok om bilder uten bilder. Eller det er ett. Det er et forfatterbilde av Tommy Olsson selv, ikledd skinnjakke og solbriller med hunden sin ved siden av seg. Selvsagt. Og det er ikke akkurat en puddel. Det som gjenstår å gjøre er :

1. Surfe litt bare for å ha surfa på en buss (fremdeles syns jeg det er stort, men gleden gir seg vel etterhvert til det går over til å bli en vane. Akkurat som første gang man kunne sitte så lenge man ville hvor som helst hjemme på et trådløstnett, uten at modemet telte ned hvert sekund. En frihet som ikke slo inn før jeg hadde flytta hjemmefra.)
2. Se siste episode av frustrerte fruer sesong 3. O lykke.
3. Lese noe som ikke er pensum, som jo i bunn og grnn ikke er store forskjellen; Das Beckwerk Suverænen.

Så enn så lenge. Nå må jeg se litt ut av vinduet for ble rett og slett litt kvalm av å se på skjermen og skrive samtidig. Multitasking er ikke akkurat min greie i en buss.

Det det skal stå på Det skal ikke stå på at jeg ikke har vekkerklokka på syv. Selv om jeg ikke har det. Det skal heller ikke stå på at jeg satt en halvtime lengre å spiste frokost enn jeg burde fordi jeg fant et Woman på kjøkkenet. Selv om jeg gjorde det. Det skal heller ikke stå på at jeg tenkte jeg måtte drikke enda en kaffekopp før jeg bega meg i vei mot Dragvoll. Selv om jeg gjorde det også. Men da jeg endelig var klar med å gjøre alt jeg ikke burde. Og i tillegg hadde gjort alt jeg må; Da både skoleveska og treningsveska var pakka. Da jeg var sminka. Da kaffekoppen var ferdig. Det var da jeg så ut av vinduet og oppdaga at det både snødde og regna fra alle kanter. Er man i Trondheim så er man i Trondheim. Jeg har begynt å forstå hvor landet ligger, som det heter. Det finnes verken bra nok klær eller bra vær. Det nytter ikke å leke med naturkreftene. Så jeg bestemte meg for å bli hjemme idag. Hvertfall til det slutter å snø.

balansekunst (untitled #2) Jeg har ikke sagt så mye om hvordan jeg bor. "Du har jo sagt det allerede, du har jo flytta opp på loftet" tenker du sikkert nå. Eller kanskje roper du det ut foran macen din. Hva vet jeg. Jeg håper du gjør det sistnevnte, for det viser litt mer engasjement. For å svare deg: Det både stemmer og det stemmer ikke. På én måte kan man nok si at jeg har flytta opp på loftet. Men det var fra Petrasgang jeg flytta i den sammenheng. Den samme bevegelsen kan man vel også si at jeg har foretatt når jeg har flytta fra Oslo til Trondheim. Så sånn sett stemmer det jo. Allegorisk sett. Det stemmer selvfølgelig ikke bokstavelig sett. Jeg bor ikke på et loft. Der var katta ute av sekken. Derimot bor jeg på en 12 kvm inkl bad på Voll Studentby. Det er helt ållræit. MEN det inkluderer også noe annet. Og det er her jeg kommer til selve kjernen. Det som driver meg mot en slutt. Budskapet: Jeg deler felles kjøkken og oppholdsrom med 6 andre. 6 andre små personer. Her om dagen fant jeg et russekort tilhørende en av de andre fra i år. Men det er greit. De er søte. Også sitter de i sofaen og hacker mens de ser på national geographics hele dagen. Det kunne utvilsomt ha vært verre. De kunne ha drevet med dop for eksempel. Mer er det ikke å si om den saken. Annet enn at jeg går glipp av Nytt på Nytt, og resten av gullrekka. Men til gjengjeld har NRK begynt å legge ut serier fra Hbo på nett, så jeg fikk med meg True Blood. Sånn sett er det jo en balanse i det hele. Eller en gylden middelvei. Eller noe helt annet. Kanskje er det bare skjebnen. Hva vet jeg.