for vi er jo også det vi har mistet,

amores perros - den fineste filmen jeg har sett på lenge,
og jeg som foretrekker katter da gitt.

også har jeg begynt å fryse ned ting idet siste. jeg fryser ned alt jeg kommer over, og nå fryste jeg akkurat ned en ost for første gang og jeg lurer på hva det betyr, hva betyr det når alt plutselig ligger innpakka i poser i kjøleskapet mitt, og jeg har begynt å skrive handleliste og hvertfall 2/3 er frukt og grønnsaker, og jeg blir skuffa når vi er tomme for plastikkfolie og jeg begynner å tenke i baner av en lamineringsmaskin, går det å laminere en ost før du legger den i frysern?
det neste steget er å kjøpe store kvanta.
deretter kommer triumfkortet.

jeg trenger et glass vin.

Hun hadde traktetetter den i flere måneder. spenningen. følelsen av svidd motorvei under hjula. blodsmaken i munn. den overskridende smerten. den ekte erfaringen, om det var mulig fremdeles. ikke godt å si, men dahun endelig gjorde det, pressa enter, totalt uforbeholdent, uten kontroll , som om hun var født på ny, da kjente hun et stikk av noe som bortimot kunne føles autentisk. enter pressa hun. 

en gammel kjenning

adorno er her igjen. hei sier han. hei sier jeg.
jaså, sier han.
jaså sier jeg.
det blir pinlig stillhet noen sekunder før han tar sats.
er du ute etter noe mer, lurer han på. noe annet lurer han på, det andre lurer han på.
adorno er rett på som vanlig, adorno er ikke fyren som prater mellom linjene akkurat. (for der lever han. adorno lever mellom linjene.)
og jeg nikker for joda jeg er vel alltid ute etter dette andre.
hadde jeg lakkert neglene røde, hørt på opera og tatt på meg linser om jeg ikke var ute etter dette andre? iscenesetter jeg meg ikke slik nettopp som en følge av det synet jeg ønsker andre skal ha av meg? for adorno er det dette transcendente, denne overskridelsen; utfoldelsen av et representerende jeg, som gjør noe talende.
jeg overskrider og blir slik talende. ropende. hoiende. representerende.
også er det vår selvsagt. det ligger i lufta. på våren har man linser og røde negler, slik er det bare.
ellers; jeg sår tomatplanter, chili og karse. etterpå vurderer jeg sterkt å putte et sitronfrø i jorda. jeg lever på kanten med andre ord, overskridende stadig vekk.