mnemosyne I dag har det vært en helt vanlig dag. Jeg begynner å komme inn i saker og ting. Jeg har fått fast lesesalplass, så den har jeg sitti på idag. En time eller to. Jeg er alt for dårlig til å bruke den faste plassen min. Det er noe med ordet "fast". At jeg kun kan sitte der. Litt som en hund, bare at fast plass skal jo være en bra ting. Egentlig. Bare ingen sier: "Gå på plassen din" også gjør jeg det. Jeg kan ikke tenke meg noe verre. I dag gikk jeg uansett til det store steget å sette igjen en kaffepulverboks. Så nå kan det med andre ord bare gå en vei og det er opp og fram. Forhåpentligvis. Det neste blir vel en grøntmix. Jeg lurer på om det er å gå litt over streken. Tiden vil vise.

Innvielse av Loftet Så var vi på toppen. Så høyt det er mulig å komme. Med mindre man regner med taket. Men det kommer jeg ikke til å gjøre. Mitt hus har ikke tak. Litt luftig tenker du kanskje. Joda, på mange måter. Men på mange måter er det ganske vindtett her også. Nok om det. Nå skal jeg komme til det vesentlige hvorforet. For hvorfor tenker du sikkert. Ja kanskje tenker du tilogmed "hvorfor gjør hon på detta viset" med klare referanser til Ronja Røverdatter. Jo, svarer jeg. Og tenker ikke så mye på Røverdatteren. Det er heller en lett forklaring: Nå skulle jeg ha lest Gadamer, men så trengte jeg noe annet å gjøre istedet. Eller en litt vanskeligere: Det er en ny sfære, en ny fase. En enkel start. Nesten flyende. En ny æra som man ville sagt i Ringenes Herre. Eller et nytt rom som vi sier det her på Petras Loft.