petras loft

speak to me/breathe
det er en av disse morgenene.
en av disse morgenene hvor jeg våkner av at jeg har knust nattbordslampa. og det første jeg gjør er å koste opp all knuset, også finner jeg ut at det ikke er igjen mer kaffe. men jeg finner en gammel pulverkaffe bakerst i skapet, men det er tomt for kopper så jeg drikker den fra et nøgne ø glass, og jeg setter meg for å skrive om vei men blir sittende å lese om obama/osama istedet og jeg vet ikke hva jeg skal tro, bortsett fra at jeg så dr strangelove i går og jeg veit ikke om det er en morsom (?) tilfeldighet eller om man bare aldri kommer seg videre. om verden har stangert, og hvis verden har stangert er det mulig å komme seg videre? ikke uten kaffe hvertfall. alt henger vel sammen,
men på en eller annen måte er jeg tilbake på sporet selv om alt annet står stille.
snart skal jeg ut i sola og lese veien til verdens ende og passe meg for å knuse flere lamper, for det er en av disse morgenene.