jeg skriver og planter og skriver og drikker øl og skriver og leser ute i sola og skriver og jobber og skriver og baker knekkebrød og skriver, mens alt jeg egentlig ønsker er å lese skjønnlitteratur og se meg opp på serier.
det er fint vær ute, det er så mye annet å gjøre, og akkurat nå kommer ideene. trengende på. og jeg skriver, som aldri før.
egentlig burde jeg jo gå meg en tur også, bare for å kjenne hvordan det føles. den autentiske turen, asfalten under beina, stadig fremskritt.
men jeg bare skriver.
10.5.11
Etiketter:
point of no return,
prosess,
vei
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar