petras loft

demonteringen av holtermannsveien 1 var kunst var det noen som sa, også kom jeg på masterutstillingen 2011 i trondheim også så jeg det. og det er som en labyrint, den peker et sted, og jeg finner stedet på google map og zoomer, og beveger meg både horisontalt og vertikalt for selv ikke gjerder er en begrensning her på google map. nei, her har man enorme muligheter, et uendelighetsaspekt uten like, jeg kan faktisk bevege meg verden rundt ved hjelp av google maps og nå har jeg hørt at det går å gå innendørs også, overvåkning på et nytt nivå tenker jeg for meg selv, men klarer ikke å åpne noen dører. så jeg beveger meg istedet rundt på gatenivå, bakkenivå har tross alt vært godt nok før, og jeg titter opp på holtermannsveien 1, en enorm glassfasade, men er det ikke et eller annet kjent ved den? jeg beveger meg rundt, litt bortover gaten og befinner meg med ett i mitt eget nabolag, jeg står foran min egen dør og håper det ikke går å gå inn. google ser meg tenker jeg, google bygger verden for meg. holtermannsveien 1 som jeg har vært verden rundt for å finne, ligger rett nedi gata, jeg kan faktisk se den fra stuevinduet når jeg løfter blikket fra google maps, og verden virker med et så ufattelig liten når det jeg ser ut av vinduet er identisk med det jeg ser på det digitale vinduet mitt, og omtrent her startet det; orienteringsproblemene.