petras loft

syndromes and a century

idag er valentinsdagen og jeg skulle egentlig gi blod. noe som ikke bare er å gi blod, men tvert i mot noe helt spesielt siden jeg har en sjelden blodtype; ab pluss. med andre ord trenger de meg egentlig ikke.
om de nå bare ringte for å være høflige, om de trengte noen blodprøver eller hadde en mummikopp for mye aner jeg ikke. jeg har bare fått gi blod en gang for ett års tid siden, og gikk ut med godt mot om at de kom til å ringe meg om en tre måneders tid, slik de sa de skulle gjøre. når de nå ringte for noen dager hadde jeg nesten gitt opp å sitte parat med jernpillene ved siden av telefonen. det vil si nesten. jeg ropte ja ja ja jeg kan når som helst mens jeg skranglet med jernpillene av alle lungers lyst!
det vil si helt til jeg kom på at jeg var forkjøla. det var som en lunken klut ble lagt over ansiktet mitt, for ikke å snakke om jernpillene som gikk rett i søpla. så poenget er e9way; når jeg ikke får gitt blod til andre mennesker, hva med å gi blod til dyr istedet? så valentinsdagen i år går med til å feire min kjærlighet til dyr med kjøttfrimandag.

sirkler, sirkler, sirkler. the endless knot er et symbol hyppig brukt innenfor buddhismen og forestiller en knute uten start og ende. den viser hvordan alle fenomener er knyttet sammen i en lukket krets av årssak og virkning. den vitner om harmoni og peker også mot gjenfødelse, og tidens illusoriske vesen.
syndromes and a century; se den!